Fra 1883 til 1943

Misjonskirka Kristiansund, som ble dannet i 1883, er en direkte fortsettelse av den Lammerske Frimenighet som ble til noen år tidligere.

De Lammerske frimenigheter hadde på mange måter trange kår. Utmeldelse av Statskirken og delvis voksen dåp ga menighetene store vanskeligheter de første årene.

Da Fredrik Franson kom til Norge i 1883, var det etter innbydele av de Lammerske menigheter. Store vekkelser fulgte der Franson virket, og mange steder omorganiserte han Lammersmenighetene til Frie Misjonsforeninger. Dette skjedde også i Kristiansund. Hit til byen kom Franson den 30. mai 1883.

Annonser fra den tiden

Det kan være av interesse å se noen av annonsene ved Fransons første besøk i byen. De gir blant annet et godt innblikk i hva hans forkynnelse dreide seg om:

I Romsdalsposten for 9. juni står denne annonsen: «Franson og Svenson predikerer i morgen kl. 10. form. i Arbeiderforeningens sal, og hvis godt veir kl. 3 ½ på Ødegården. I motsatt fall på «Elim». «Beta» går fra Helsingalmenningen kl. 3.»

I en møteannonse i Romsdalsposten 13. november leser vi: «Emissær Franson (medarbeider av D. L. Moody) holder oppbyggelse onsdag kl. 7 ½ i Totalen. Emne: Antikrist, hans personlighet, hans karakter, hans verdensvelde, hvad der holder ham tilbake (2. Tess. 2, 6), samt de tidstegn der tyder på hans snare fremtreden».

Annonsen for 17. november lyder: «Emissær Franson holder oppbyggelse på «Elim» i morgen søndag kl. 3 em. kl. 7 ½ em. holder Franson til inntekt for indre mission i Kristiansund og omegn på «Elim» et foredrag over emnet: Kristi gjenkomst. Det tusenårige rike. Den store trengsel. Brudeskarens opptakelse. Hendelserne påpekede i den orden de intreffer, og belyst ved et diagram. Entre 25 øre».

De første år

I de første 4-5 årene etter menighetens stiftelse hadde man møtene i hjemmene, og i den såkalte «Strømsal» i Løkka eller i «Marsteenstua» på Enga på Nordlandet. I «Morgenrøden» nr. 5 1885 kan man lese reisebrev fra pastor Baage som da var i Kristiansund: "I Kristiansund stanset jeg en dag. I Kristiansund hadde foreningen lagt grunn til nytt misjonshus, men ennu ikke begynt å bygge, da tidene i økonomisk henseende er temmelig trykkende for øieblikket".

Misjonshuset ble, etter hva man kan forstå, ferdig i 1888. Det skyldes uten tvil den innstats blikkenslagenmester Joh. A. Ellingsen gjorde, at huset ble oppført på dette tidspunkt. Han finansierte bygget, og ved sin død ga han pantobligasjonen fra byggetiden til menigheten som dens eiendom. Den lød på kl. 10.000.-, og det hadde aldri vært betalt avdrag eller renter på den.

De første medlemmer

En antar at Misjonskirka Kristiansund ble dannet i juni/juli 1883 og av de første medlemmer kan nevnes: John og Barbara Strøm, Johan og Nikoline Ellingsen, Lars Aspen, Joh. Larsen, Iver Olsen, Jakob Stokke, G. Børseth, Ole Andreas Jordahl, Ludvig og Hans Ellingsen, Joh. Bugge, Bernh. Echaas, Erik Hafstad, Kjøpmann Marsteen, Erik Bugge, Hans Lyche, Else Gjersvold, Petrine Gjengaard, Dorthea Olsen, Martine Monge, Daniel Dyrnes, Maren Øien og Martinus Holtan.

Predikanter og forstandere

I de første årene hadde ikke menigheten noen fast predikant, men de hadde ofte besøk av reisende predikanter og misjonærer som talte Guds ord i møtene. De mest kjente navnene fra den tiden er: P. M. Nilsen, Morten Olsen, Normann, C. B. Falk, Magnus Bakke, Andersson, misjonærene Olaf og Jakob Wettergren og Fredriksen. Bibelkvinnene fru Korneliussen, frk. Vederup og Anna Teigland besøkte også menigheten. Tidspunktet for deres møter i Kristiansund er ikke kjent.

Etter at Misjonshuset ble innviet i 1888 og virksomheten kom inn i fastere former, ble predikanter kalt for lengre tidsrom. Senere ble faste forstandere ansatt i menigheten. Man har ingen opptegnelse over tidsrommet for de forskjellige predikanter og forstandere, men følgende har vært ansatt i menigheten: Syver Østgaard, Fingal Bø, Wilh. Grytten, Nilsen Wuker, T. Simonsen, John N. Glad, Wiik, J. Kjøbsnes, H. Gulseth, Flokenes, Abraham Tveitan, Paul Welle, Fr. Hunnestad, Marino Torjussen, Olaf Tvedt, Erling Haugerud, A. Larsen, Frank Thoren, Johan Wallin, Reidar Gårtner og Kristian Rodahl.

Formenn

Formenn for menigheten gjennom de første 60 årene var: Kjøpmann Marsteen, John Strøm, Ole Andreas Jordahl, Nils Andersen, Th. Thormodsen, Sigurd T. Olsen, Nils Moe, Finn Andersen og Magnus Holten, som var formann I jubileumsåret 1943.

«Ved 50-års jubileet i 1933 var pastor Wallin nettopp tiltrådt som forstander. Ved avslutningen av hans 3 års periode opplevde menigheten den største vekkelsen i sin historie. Det redskap Gud brukte sammen med forstander Wallin var pastor Henry Johansen. Vekkelsen pågikk utover hele våren og sommeren 1935. De største lokaler i byen, Festivitetslokalet, begge bedehusene på Kirkelandet, hovedkirken, ble for små til å romme de mange som søkte møtene. Hundreder bøyde sine kne for Gud, særlig var det ungdom som ble grepet, men også menn og kvinner i mer moden alder.» Dette er sitat fra festskriftet ved 60-års jubileet.

Fra 1943 til 1983

De neste 40 årene av menighetens historie var jevne med arbeid, med en tydelig satsing på barne- og ungdomsarbeid, som tilførte menigheten stadig nye medlemmer. I 1953 kunne menigheten ta i bruk den nye forstanderboligen på Flintergata 15. Tre år senere stod det nye Misjonshuset i Langveien 32 ferdig til innvielse. Samme år var menigheten på Det Norske Misjonsforbunds årskonferanse (nå kjent som Misjonskirken Norge),

Formenn

Fra 1943 til 1947: Magnus Holten
Fra 1947 til 1962: Karl Løberg
Fra 1962 til 1966: Rudolf Tenggren
Fra 1966 til 1970: Karl Løberg
Fra 1970 til 1974: Thor Tømmervåg

Forstandere

Fra 1939 til 1943: Kristian Rodahl
Fra 1944 til 1948: C. Adrel Christensen
Fra 1948 til 1955: Tormund Torgussen
Fra 1956 til 1962: Torjus Østebø
Fra 1962 til 1966: Dar Børresen
Fra 1966 til 1967: Uten forstander
Fra 1967 til 1970: Per Juvang
Fra 1970 til 1973: Steinar Skilbred
Fra 1973 til ?: Gustein Draugedalen.